19.04.2008 Bar det videre. Det var ikke noe spesielt som skulle skje denne dagen. Planen var å ha en del stopp før vi skulle overnatte på en campingplass. På Første stoppen plukket vi opp to jenter som var blitt glemt igjen av deres bussjåfør. De skulle sitte på med oss ned til Wanaka. På kvelden var det lagt opp til karaoke. Gruppen var igjen begynt å bli ganske så sammensveiset. Jeg fikk forespørsel om jeg kunne fikse datamaskinen til guiden vår. Så ble noen gratis øl på meg resten av den kvelden. De tre cabaleros stemte i med John Denver – Take me home country roads.
20.04.2008 våknet vi nok en gang opp til frost og “sprengkulde”. Det meste kan vel kalles sprengkulde etter å ha vært vant til 36 grader i skyggen. Målet for dagen var Queenstown, ekstremsportens hovedstad. Her finnes det ingen grenser for hva du kan gjøre. Blant annet har de verdens fjerde høyeste bungy jump på 134m. Før vi kom fram skulle vi ha en stopp ved Lake Wanaka. I Wanaka har de noe som kalles Puzzling World. Det er fylt med synsbedrag, gåter og puslespill. De har også bygd en stor labyrint. Gjennomsnittlig tar det over en time å fullføre og man legger som regel bak seg flere km før man har gjort seg ferdig.
Vi kom fram til Queenstown litt utpå dagen. John Tan og Martin hadde meldt seg på strikkhoppet mens jeg skulle ut på en Lord of the Rings Tour dagen etter. Turen min ble utsatt en dag på grunn av at guiden hadde vraket bilen. Så vi fant ut at vi skulle bli en ekstra dag.
21.04.2008 Turen var kjempebra om vi ser bort ifra at den kostet $300. Vi fikk sedd over 20 lokasjoner fra filmen. De fleste fra To Tårn. Vi fikk også prøvd klær og utstyr fra filmen. Blant annet kappen som Sam bruker i filmen. En kjempebra tur, men som sagt litt for dyr. Queenstown er også kjent for å ha en av verdens beste burgere. The Big Al er kjent blant de fleste backpackere i NZ. Det er et beist på et par kg. Jeg var nok ganske uheldig med min. Selve burgeren var ikke helt gjennomstekt og i det hele tatt var jeg ganske misfornøyd, men i følge gutta var den en av de bedre.
22.04.2008 – 26.04.2008 Vi fikk litt problemer når vi tok en ekstra dag i QT. Viste seg at det ikke gikk noen buss videre i dag. Noe som fører til at vi ikke kommer til å rekke Flyet vårt til Cook Island. Vi ble nødt til å reise med en annen buss som vi selvfølgelig måtte betale ekstra for. De samlede ekstrautgiftene kom på $170. De neste tre dagene skulle bare gå med til å komme seg raskest mulig opp til Auckland igjen. Etter å ha bodd på luksushostel i Wellington, (toppetasje, ref. John Tan) bar det rett til Auckland med ekspressbuss. Fly billettene gikk greit å ordne opp i. Fikk skiftet samme dag som vi skulle dra.
Klokken 22.30 den 26.04.2008 reiser vi til Cook Island. Kom til flyplassen allerede klokken 14.00. Så fikk utrolig lang venting. Det som er spesielt med turen til CI er at vi kommer fram 04.00 den morgen vi drar. Altså tjener vi nesten et helt døgn på reisen. Så vi får oppleve dagen to ganger samme året. På Rarotonga ble vi mottatt med sang og gitarspill i ordenlig Hawaii stil. Ble plukket opp av en gammel dame som skulle ta oss med til hostellet. De to dagene vi har vært her har det stortsett regnet. Satser på at det blir opphold etter hvert. Ettersom jeg kan se så er det reneste paradiset. Ble vekt av en hane klokken halv åtte i dag. Gikk ned på stranden og fant meg en fersk kokosnøtt. Åpnet den, drakk melken og spiste kokosen. Traff igjen to norske jenter som vi traff da vi ankom Sydney første gangen. De lokale er utrolig vennlige og hyggelige. Dro for å se Chelsea mot Man Utd. på en lokal pub. Da kampen var ferdig fikk jeg haik med første bilen tilbake til hostellet.
Vi krysser fingrene for fint vær. Bare ca en mnd til vi er hjemme igjen. Ankommer Tromsø i åtte tiden på kvelden 30. mai. Skal hilse fra gutta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar