onsdag 24. oktober 2007

Tilbake i Brisbane igjen

Mandag fikk vi vaar forste lonning. Fikk bare betalt for 28 timer. Noe som var litt rart. Fikk ikke antall timer til aa stemme overens med det vi hadde jobbet. Alikevel skulle vi dra derfra. Bussen hadde selvfolgelig alerede dratt. Saa vi fikk overtalt en koreaner til aa kjore oss til Toowoomba for 70$.
Han viste hvor gassen var plassert kan man si. Paa rekord tid var vi framme. Snek oss inn paa hostelet til noen venner av oss. Sov ei natt paa gulvet der. Vi er virkelig i sparemodus naa.

Tirsdag hadde vi en kort raadslaging og fant ut at vi setter kursen mot Brisbane for 3. gang. Var heldige aa fikk noen billige billetter. Martin har sendt noen sms'er med noen australske jenter. Saa vi skal bo hos dem noen dager. De virker veldig greie. Blir en "loyse opp stemninga fest" ikveld. Saa faar vi se hvordan det gaar. Deilig aa sove i en seng igjen ihvertfall.

Planen framover er vel aa finne seg en jobb her i Brisbane. Aa saa ta det derfra. Skal snakke med noen norske venner av oss som har faatt ett firma til og ordne seg jobber. De bor ogsaa ganske billig. Saa det gjenstaar aa se. Alle er ihvertfall ved godt mot. Vi reiser nok i medvind igjen. :)...


mandag 22. oktober 2007

Stanthorpe

Forsteinntrykket av Stanthorpe var at det var ei lita bygd langt langt ute paa landet. Det er vel ogsaa det inntrykket vi forlater med. Hostelet var veldig bra. Mye bedre enn mange av de andre vi har bodd paa. Skal vi sammenligne det med Bundaberg saa blir det som aa bo i et slott. Stanthorpe er ei lita bygd paa ca 6000 mennesker. Jeg er helt sikker paa at det er ei kirke pr innbygger her. For er det noe di har mye av saa er det nettopp det.
Folka paa hostelet er kjempehyggelige. Kom noen svensker hit paa onsdagen. Ellers saa er det som vanlig en haug med asiatere her. Samtlige tror at John tan behersker deres spraak. :)
Jobben var mye verre en forst antatt. "Fruit Thinning" fant vi vel ut til lunsj forste dagen at det kom til aa bli et helvette. Men vi ble enige om at vi skulle ihvertfall holde i 14 dager. 4 dagen paa arbeidet ble baade jeg og martin solbrent. Det var vel en av aarsakene til at vi sprak til lunsj paa fredag. Martin mente at jobbene paa Obs og malerjobben for hans far bare var kosejobber i forhold. Jeg er veldig enig. Vi var enstemige om at dette var den verste jobben vi noen gang hadde hatt. Vi regnet litt paa hvor mye vi hadde gaadd i overskudd paa denne turen. Svaret var en 50 - 100 dollar. Skummelt aa se at vi hadde brukt ca 2000 kroner denna uka. Greit nok at 1200 av de var paa reisen og opphold.
Planen var aa gaa ut i helga, men det ble fort lagt paa is. Vi fant ingen nattklubber og vi hadde alerede faatt beskjed av de lokale ungdommene om aa komme oss hjem til vaart eget land. Det ble taco og film paa kvelden.

Ellers saa har vi praktisert bordtennins og "tanning" i helga.
Martin og jeg la ut paa nok en "bushwalk" i haap om aa faa oppleve Australias wildlife. Det skulle vi delvis klare denne gang. Turen startet bra med at vi saa en kenguru flykte inn i skogen. Ble nok skremt av de fryktlose ikke fult saa bleikingene fra nord. Underveis fant vi det vi trodde var en kjempemaur. Det skulle vise seg aa vaere veldig feil. Nok en gang tok vi bilder av utallige merkelige traer. Burde vurdere aa lage en egen mappe for traer naa. paa toppen av "fjellet" som var ca halvparten av gangsaastoppen hadde vi en flott utsikt over plassen. Der fikk vi ogsaa oye paa et forlokkende vann. Vi bestemte oss for aa se om det var mulig aa bade der. Naa skal det sies at hele skogen og alt liv var brent ned som folge av en skogbrann. Vannet viste seg aa vaere mudrete og stillestaaende. Vi fryktet krokodiller og det som vaerre var. Saa noe bading ble det ikke. Paa tilbaketuren fant vi et stort hull i bakken. Mens vi sto aa diskuterte om det var grevling eller en muldvarp som bodde der, veltet det ut en her av gigantiske maur. Vi provde aa forsvare oss med stokker, men til ingen nytte. En av maurene klarte aa komme seg helt opp i handa mi. Der bet den seg fast. Det kan sammelignes med et vepsebitt. En stund var vi i tvil om vi skulle ringe 000. Men smerten gikk over etterhvert.

Paa turen hjem kom vi over en svaer flokk med kenguruer. Vi krop i millitaerstil saa naert vi kunne for aa ta bilde. Etterhvert ble de vant med oss. Saa vi fikk noen flotte bilder. Turen var vi godt fornoyd med.

































































































































































































fredag 12. oktober 2007

Bundaberg

Etter utallige telefoner til ”Harvest online” (rekruterings firma) fikk vi endelig tak i en kontakt som trengte arbeidere på farm. Men dette skulle vise seg å være vanskeligere enn man skulle tro. Kontakten var Melissa fra Bundaberg. Alt gikk bra, vi fikk booket tog, buss osv fra Brisbane til Bundaberg, å var skikkelig giret på å jobbe. Da John Tan snakket med Melissa på telefonen fikk vi beskjed om å reise videre til Childers, ca 1 time buss fra Bundaberg.
Siden vi kom til Childers klokken 24:30 kunne ikke Melissa sjekke oss inn på hostellet, siden resepsjonen stengte klokken 24:00. Nå skulle eventyret virkelig starte!

Da vi kom til Childers, var alt stengt, det var en liten by på ca 1500 innbyggere å det vi bestemte oss for å sove ute på noen benker. Etter å ha brukt noen timer på å få i oss litt mat, finne di beste benkene osv, la vi oss til å sove, utenfor en dagligvare butikk. Vi måtte tidlig opp, for klokken 07:00 skulle vi ringe Melissa.
Etter en litt småkjølig natt, ringte vi Melissa, som sa at vi skulle bli hentet i 8-9 tiden. Når klokken var halv 11 ringte vi på nytt å lurte på hvor det ble av transporten. Da får vi beskjed om at den er på vei. Neste gang vi ringte, sier hun at transporten har vært å sett etter oss, men ikke har sett oss. Men hun skal sende han tilbake for å hente oss. Klokken ble 14:40 å en drittlei Martin ringte for siste gang til Melissa. Da finner vi ut at hun har sendt oss til feil by, noe hun selvfølgelig ikke innrømmer. Så vi hopper på første buss tilbake til Bundaberg klokken 14:50.
Etter en time buss, er vi endelig på rett plass, å ringer Melissa nok en gang. Hun skulle sende sjåføren for å hente oss. Klokken ble 7 da bilen kom, å etter å ha kjørt i ca 3 minutter er vi framme, altså kunne vi heller gått til hostellet enn å ventet på bil i 3 timer. Rett før vi satt oss i bilen, snakket vi med ett par jenter som sa at vi ikke måtte sette oss i den bilen, jobben var dårlig å hostelle var enda verre, så vi ble litt skeptiske, men etter å ha reist så lenge, måtte vi jo se hva dette var forno.
Når vi kom til hostellet, så der helt JÆVLIG ut! Ruter var knust, dritt over alt, masse nattsvermere inne, teppegulv som sikkert ikke var støvsugd på flere måneder. Dassen å dusjen så verre ut enn offentlige toaletter, sopp i taket osv. Kjøkkenet var noe for seg selv, ingen redskaper var rene, plater var gule, oppvaskbenken var kaos, i det hele tatt noe dritt.
Etter å ha hørt litt med di andre som jobbet, fikk vi ett dårlig inntrykk av jobben også. Man fikk bedre jobber etter som hvor lenge man jobbet, å når man begynte, ville man få 5 dollar for 7 kg cherry tomater. En daglig lønn ville være ca 50 dollar, etter skatt. Hostellet tok 20, altså sitter man igjen med 30 dollar, som også skal brukes til mat osv.
Dette var absolutt ikke noe for oss, å de andre arbeiderne fortalte at di aldri hadde vært på en så jævlig plass, så vi håper det ikke er så ille på di andre farmene.
Vi bestemte oss for å hoppe på første tog tilbake til Brisbane, så i morges klokken 4:30 måtte vi gå til tog stasjonen. Mannen som kjørte oss til hostellet, hadde gitt oss nøkler til ett rom, så vi sov dær gratis til vi måtte ta toget. Nå er klokken 09:00 å vi er snart tilbake i Brisbane. Vi har altså kastet bort 2 dager, brukt ca 200 dollar hver på denne jobben (over 1000 kr)!


Nå har vi fått jobb på en farm I Stanthorpe, en liten by litt lengre inn i landet. Håper på at dette ikke blir like bortkastet som turen til Bundaberg.









søndag 7. oktober 2007

Surfers Paradise

Kom hit paa fredag. Skikkelig skuffet over plassen. Forventet noe mer likt Byron Bay. Hostellet var crap. Fikk klaustrofobi av aa bo der. I gatene var det soppel over alt. Nei fysj. Har byttet hostell na til YHA. Mye bedre. Dro paa pub crawl i gaar. Var helt greit. Fikk danset swing. :)... Det vaerste med denne plassen er at folk faktisk ikke surfer her. I dag har vi da gaatt paa bushwalk. Morsomt aa gjore noe litt anderledes. Fikk sett mye paa busker, utsikt og edderkopper. Men skuffende lite koalaer og kenguruer. Det faar vi ha til gode.

Har foresten truffet verdens dummeste jenter. De trodde norge var en stat i USA, og de viste ikke hva skandinavia var. Europa hadde de derimot faktisk hort om engang. Prater dere engelsk i norwegian?

Man treffer mye rare folk her ihvertfall. Har vaert storm her idag. Mye lyn og torden.... og en skvett regn. Som de trenger saart. Er verste torken her paa 100 aar.










fredag 5. oktober 2007

Faatt fingeren ut.

I gaar fikk vi endelig ut fingeren her i Brisbane. Naa har det vaert nok sloving paa hostellet. Fikk fylt ut en del soknader paa jobb paa nettet. Ble oppringt av en dame som sa vi hadde mulighet for aa faa jobb i Stanthorpe som epleplukkere. Hun skulle ringe oss opp idag klokka 3. Saa vi venter i spenning.
Vi dro ut for aa mote Ninja i parken. Spiste is aa pratet en del engelsk. Som btw begynner aa komme seg. Paa turen hjem klatret vi i traer. De har naan helt ville traer her. Vi gikk inn paa plaza aa tok heisen opp i 40 etasje. Det var saa langt som vi kom. En helt utrolig utsikt derfra. Gikk selvfolgelig paa en smell naar vi skulle ned. Tenkte jeg skulle ta et bilda av folka i heisen. men saa gikk jo dora igjen. Saa jeg slengte foten imellom for at den skulle aapne seg igjen. Men det som skjedde var at foten min satte seg fast. Aa gutta i heisen fikk seg tidenes latter. Fikk ikke los foten for martin aapnet dora. :P..

Om vi ikke faar jobb idag saa reiser vi med forste tog til Surfers Paradise. Blir der eventuelt til mandag.






















onsdag 3. oktober 2007

Bilder fra det nye kameraet mitt.



Sma problemer i hverdagen

Idag var vel forste dagen vi skulle lage mat hver for seg. Aa da oppstaar det for noen smaa problemer. Martin og jeg bestemte oss for home brand mat. Det er vel det samme som Firstprice hjemme. Middagen kostet vel tilsammen 2.5$... Dette skulle nok bli enkelt. Martin var stuck med en sliten stekepanne og en 150 aar gammel stekespade. Noe som skulle vise seg aa blir skjebnessvangert. De 2 forste pannekakene gikk rett i sopla. Alle gode ting er 3. Det resulterte i nok et par deformerte tilbakestaaende pannekake... Men resultate ble bra tilslutt. Se bilder under....